Vebjørn Sand

Vebjørn Sand

"- Det mest kontroversielle du kan gjøre i norsk kunst i dag, er visstnok å male nakne modeller i romantiske omgivelser og som folk stiller seg i kø for å kjøpe til opp mot millionen. Vebjørn Sand er et interessant fenomen," skrev kulturredaktør Jan Nyberg i Aftenposten for et par år siden. Vebjørn Sand har utvilsomt klart å skape debatter i kunst-Norge og skaffet seg flere presseoppslag enn de fleste. Slik har han blitt en kunstner de fleste føler de har et forhold til, enten det gjelder hans pingviner og Antarktis bilder, nakne, sensuelle kvinner eller landemerkene han har etterlatt seg som monumenter godt synlig fra våre riksveier.

Kunstmaleren Vebjørn Sand, er en av våre mest folkekjære kunstnere. Han er utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo, Kunstakademiet i Praha og The Art Students League of New York. Han har også studert den klassiske, figurative tradisjon innen billedkunst som elev av malerne Walther Aas, Rolf Schønfeldt, Ronald Sherr, Peter Cox og Michael Burban. Han har hatt en rekke kunstutstillinger i inn- og utland og er først og fremst kjent som maler.

Monumentale prosjekter

Det begynte med Antarktis-ekspedisjonene i 1993/94 og 1996/97. Han kom hjem fra isødet med frostskader og polarmalerier som ble innfallsporten til det gåtefulle og mystiske, fantasien fikk fritt utløp. Den iskalde og uberørte naturen ble foreviget i billedlig form som senere ble til ideer som sprengte rammene for det tradisjonelle lerretet. Vebjørn Sand brakte også stemning og et stykke av det antarktiske vintereventyret inn i de norske hjem da han for Magnor Glassverk i 2002 designet serviset Antarktis med motiver fra sine kjente malerier. Som Vebjørn Sand selv uttaler: "- Serviset Antarktis skal sende et pust fra Sydpol-landet bokstavelig talt rett inn i folks stuer".

Vebjørn Sand studerte den klassiske, figurative tradisjon innen billedkunst hos Walter Aas og Rolf Schønfeldt før han fortsatte sine studier ved Kunstakademiet i Oslo. Han har også markert seg ved å ta initiativet til andre store prosjekter som "Leonardo-broen" og "FredsStjernen", tidligere kalt "Kepler-stjernen" på Gardermoen. Stjernen åpenbarte seg over Oslo ved inngangen til det nye årtusen. Vebjørn Sand står bak det norske "Leonardo-prosjektet". Formålet er å bygge broen over "Det Gylne Horn" i Norge. Konstruksjonen ble først ført i pennen av Leonardo da Vinci i 1502, men prosjektet ble aldri gjennomført. Prosjektet består av to bromodeller, én i tre og én i stein.

For 12 år siden klarte Sand det kunststykket å få i gang en vidløftig debatt om hvorvidt dagens norske kunstnere er i stand til å male en hånd eller ikke. Selv ser han det som en stor fordel å kunne dette. Senere har han vært mer opptatt med større prosjekter, som Keplerstjernen på Gardermoen basert på prinsippene i Johannes Keplers geometri, bygget i forbindelse med 1000-årsjubileumet i Oslo. Som en visjon av fjellene i Antarktis, ble eventyrlandskapet Trollslottet i Holmenkollen/Oslo skapt (1997/98) sammen med en utstilling med motiver hentet fra kunstnerens ekspedisjoner til Dronning Mauds Land i Antarktis. I 2001 reiste han Leonardo-broen over E18 i Ås. Konstruksjonen ble først ført i pennen av Leonardo da Vinci i 1502, men prosjektet ble aldri gjennomført. Prosjektet består av to bromodeller, én i tre og én i stein. Alle prosjekter har han måtte tåle mye pepper og ros for. Eller som en kunsthistoriker uttrykte seg om da Vinci-broen: "- Det er ikke noe galt med broen, annet enn at den er laget av feil kunstner". Selv har Sand et sterkt ønske om å gjøre sin kunst tilgjengelig for flest mulig og gi alle en anledning til å se den, også fra bilvinduet.

"- Noe av det viktigste jeg har lært av de eldre mestere, er at de midt i karrièren sin kunne finne på å bli studenter igjen i lengre perioder" , skrev Sand i et forord til en egen katalog. Og startet å male akt i 2000 og gjennopptok samtidig arven fra Andres Zorn (svensken som sies å ha malt noen av de vakreste kvinneaktene i akvarell). I de siste årene har Sand utført anatomistudier i Antwerpen, München og New York, med motiver hentet fra tre øyer: En i Oslofjorden, en i Seljordsvatnet og på Manhattan, hvor han har fanget nakne nymfer i romantiske omgivelser. "De myke formene ute i den frie natur, kan en tenke seg noe vakrere", uttalte han til Aftenposten. Prosjektet ble elsket og hatet. Sand fikk selvfølgelig gjennomgå for sitt mannlige blikk på unge, kvinnelige skjønnheter. Sand har likevel sagt det forsvarende: "- Uten kunsten blir vi apekatter".