Odd Nerdrum

Odd Nerdrum
Odd Olaf Nerdrum (født 8. april 1944 i Helsingborg i Sverige) er en norsk maler.

Odd Olaf Nerdrum

Nerdrum betegner seg selv som figurativ kitsch-maler, men kan også karakteriseres som moderne klassisist med forbilder fra den eldre kunsthistorien i protest mot modernismen. Nerdums mest kjente og provokative malerier er kanskje «Mordet på Andreas Baader» fra 1977–1978 der han framstiller terroristen som et offer, og «Selvportrett i gylden skrud» fra 1998 der han avbilder seg selv med erigert penis. Han har gjennom sin malerstil og sitt kunstsyn flere ganger skapt offentlig debatt om kunst i Norge. Nerdrum har avholdt en rekke utstillinger og høstet stor kommersiell suksess. Gjennom 1960-, 1970-, og 1980-årene arrangerte Odd Nerdrum, sammen med blant andre Bjørn Fjell, Arne Paus og Karl Erik Harr, en serie utstillinger under tittelen «Romantikk og realisme». Nerdrum trakk seg fra offentlighetens lys i 2002.[1] I desember 2003 flyttet han til Island, men har siden bodd på Rødvik Gård i Stavern og i Frankrike.

Bakgrunn og arbeid

Nerdrum var elev ved Statens Kunstakademi under Aage Storstein og Alexander Schultz, men avbrøt sin kunstutdannelse i løpet av 1960-tallet for å utdanne seg selv i en klassisk tradisjon i forlengelsen av gamle mestere som Caravaggio og kanskje spesielt Rembrandt.

Odd Nerdrums første utstilling fant sted i Norge i 1967. Allerede fra sin første utstilling kunne det være vanskelig å se hvilket standpunkt han tok i sine bilder, men «kunsten behøver ikke nødvendigvis være verken revolusjonær eller skildre noe samfunnsmessig problem», sa han selv til Bergens Tidende i 1977.

Gunnar Sørensen påpekte i 1980 at det egentlig er «verken Rembrandt eller Velazquez som utgjør Nerdrums nærmeste åndsfrender, for egentlig hører han vel hjemme i tradisjonen fra Tidemand, Christian Skredsvig og Christian Krohg». Grunnen er at i denne årsakssammenhengen står anekdotiske komposisjoner med sentimentalitet og romantisk patos sentralt.

Enkeltverk

Bildet «Stefanus – den første martyr» fra 1969 viser øyensynlig et offer for vold på gaten, men patosen gjør det vanskelig å avgjøre av hvilken type vold eller av hvem.

«Frigjøring» fra 1975 viser en kvinne sittende overskrevs på en liggende mann på en enkelt madrass i sparsommelig rom. Bildet kan være ment som en kommentar til samtidens kvinnesak ved å vise kvinnen som en aktiv part, men bildet er likevel diffus i uttrykket. Mannen ser mer ut som et offer.

Med «Mordet på Andreas Baader» i 1978 hadde Nerdrum for alvor tatt steget ut i samfunnsdebatten. Bildet viser et storslagent tablå hvor en halvnaken, utstrukket og nærmest Kristus-lignende figur, den tyske venstreterroristen (identifisert i bildets tittel) som mest sannsynlig begikk selvmord, blir skutt i bakhodet av en dresskledd mann med ansiktet i skygge.

Nerdrum kunne også vise andre sider, som det tungt sosialrealistiske bildet «Trygd» (1973), innkjøpt av Nasjonalgalleriet, og «Moren vender tilbake som ung kvinne» (1974), makulert av kunstneren selv i 1978.

Verket «Skyen» (1985) er kåret til et av Morgenbladets 12 viktigste kunstverk.

Kritikk

I 2011 sa Stig Andersen at «Forestillingen om at Odd Nerdrum tilhører den ypperste verdenselite er et norsk fenomen».Nerdrum har hele tiden blitt møtt med negativ kritikk av norske kunstanmeldere. De mener han kopierer 1600-tallets stil, hvilket betyr et svik mot modernismens idealer. Nerdrum har svart at modernismen knebler og hindrer billedkunstens frihet.


Dom

Odd Nerdrum ble 17. august 2011 dømt til to års ubetinget fengsel for ha solgt bilder for 10,5 millioner kroner uten å betale skatt. Dommen understreket at Nerdrum allerede har gjort opp skattekravet. Dommen vil bli anket.